22j minnesteder place of memory . utoya-oslo
Haugen/Zohar Arkitekter . + minnesteder
Sørbråten er en vakker, frodig tomt som ligger idyllisk til ved fjorden, med utsikt til Utøya. Tomten er allerede et åpent og stille sted, og kan bli universelt tilgjengelig fra riksvei 155. Den innehar varierte landskapsrom med fine sekvenser. Landskapet endrer seg gjennom den ca. 350 meter lange strekningen fra parkeringsplassen: fra et åpent åkerlandskap, opp gjennom et tettere skogholt og ned til en åpen og steinfylt avlang odde. Selv om odden gir assosiasjoner til Utøya, er utsikten til øya det mest slående med tomta.
Vår fremgangsmåte på Sørbråten er derfor å tilstrebe en minimal bearbeidelse av stedet og heller tilføre et enkelt rammeverk som besøkende kan ta del i gjennom ritualer, i fellesskap eller alene. Beliggenheten på Hole innebærer lite tilsyn med minnestedet. Derfor foreslås et robust sted med hovedmateriale av stål som krever lite vedlikehold.
Minnested på Sørbråten
Inspirasjonskilden til minnestedet på Sørbråten er varder. Varder har brede assosiasjoner historisk, kulturelt og visuelt, både som markører i landskapet og som konstruksjoner som forandrer seg over tid. De har fra prehistorisk tid vært menneskeskapte konstruksjoner som viser vei, definerer grenser eller verner om samfunn. Varder langs turstier endrer ofte sin form ved at turgåere markerer sitt besøk ved å bygge flere varder, eller ved å bygge på eksisterende.
Minnestedet er definert fra begynnelsen av stien ved Riksvei 155 til ytterst på odden, som er det nærmeste punktet til Utøya på tomta. 69 belyste varder av stål legges til den mest opplevelsesrike sekvensen gjennom tomta. Vardene er ulike i størrelse og bygget opp av tynne horisontale snittflater i stål som er mulige hyller for mange steiner. Vardene sees som silhuetter mot himmelen eller landskapet bak. De inviterer til spontan deltagelse eller ritual, alene eller i fellesskap, og vil med stadig møte med mennesker og steiner, endre form over tid.
Geologer benevner Ringeriksdistriktet som et geologisk skattkammer. Stedet på Sørbråten er fylt opp av løse steinmasser, hovedsakelig kalkstein og rødlig Ringeriksstein som er porøs. Eksisterende steiner og løsmasser er derfor hovedmaterialet i landskapsendringen over tid. Kanskje vil besøkende med tiden ta med seg steiner fra andre plasser i Norge og tilføre nye lag til vardene. Slik vil vardene ha referanse til glassteinen som bygger opp det permanente minnestedet i Regjeringskvartalet.
På tomtens ytterpunkt i sør er det en større åpen flate, fri for vegetasjon. Området består av flater av kalkstein, som ligger skrått øst/vest vendt, lagvis med ulike bruddforskyvninger. Området fremstår dermed som et naturlig sted for seremonier, og har en klar retning mot Utøya.
Det etableres en universell utformet konstruksjon i stål mellom vardene, som løper ned til vannet og ender i en ca. 45 kvm stålflate. Flaten er en enkel og robust seremoniflate med sted for navngiving og lystenning. Plasseringen av flaten er diktert av terrenget, da det på dette stedet er et markant sprang, med definerte kanter i overgangen mellom vannflate og land. Ved å presist tilpasse flaten til landskapsgeometrien på stedet, kan man få en fin kontrast mellom det menneskeskapte og naturen. Med minimale grep tilrettelegger flata for opphold, der kanten på de eksisterende steinene blir steder å sitte, eller lene seg mot.
Haugen/Zohar Arkitekter . + minnesteder
Sørbråten er en vakker, frodig tomt som ligger idyllisk til ved fjorden, med utsikt til Utøya. Tomten er allerede et åpent og stille sted, og kan bli universelt tilgjengelig fra riksvei 155. Den innehar varierte landskapsrom med fine sekvenser. Landskapet endrer seg gjennom den ca. 350 meter lange strekningen fra parkeringsplassen: fra et åpent åkerlandskap, opp gjennom et tettere skogholt og ned til en åpen og steinfylt avlang odde. Selv om odden gir assosiasjoner til Utøya, er utsikten til øya det mest slående med tomta.
Vår fremgangsmåte på Sørbråten er derfor å tilstrebe en minimal bearbeidelse av stedet og heller tilføre et enkelt rammeverk som besøkende kan ta del i gjennom ritualer, i fellesskap eller alene. Beliggenheten på Hole innebærer lite tilsyn med minnestedet. Derfor foreslås et robust sted med hovedmateriale av stål som krever lite vedlikehold.
Minnested på Sørbråten
Inspirasjonskilden til minnestedet på Sørbråten er varder. Varder har brede assosiasjoner historisk, kulturelt og visuelt, både som markører i landskapet og som konstruksjoner som forandrer seg over tid. De har fra prehistorisk tid vært menneskeskapte konstruksjoner som viser vei, definerer grenser eller verner om samfunn. Varder langs turstier endrer ofte sin form ved at turgåere markerer sitt besøk ved å bygge flere varder, eller ved å bygge på eksisterende.
Minnestedet er definert fra begynnelsen av stien ved Riksvei 155 til ytterst på odden, som er det nærmeste punktet til Utøya på tomta. 69 belyste varder av stål legges til den mest opplevelsesrike sekvensen gjennom tomta. Vardene er ulike i størrelse og bygget opp av tynne horisontale snittflater i stål som er mulige hyller for mange steiner. Vardene sees som silhuetter mot himmelen eller landskapet bak. De inviterer til spontan deltagelse eller ritual, alene eller i fellesskap, og vil med stadig møte med mennesker og steiner, endre form over tid.
Geologer benevner Ringeriksdistriktet som et geologisk skattkammer. Stedet på Sørbråten er fylt opp av løse steinmasser, hovedsakelig kalkstein og rødlig Ringeriksstein som er porøs. Eksisterende steiner og løsmasser er derfor hovedmaterialet i landskapsendringen over tid. Kanskje vil besøkende med tiden ta med seg steiner fra andre plasser i Norge og tilføre nye lag til vardene. Slik vil vardene ha referanse til glassteinen som bygger opp det permanente minnestedet i Regjeringskvartalet.
På tomtens ytterpunkt i sør er det en større åpen flate, fri for vegetasjon. Området består av flater av kalkstein, som ligger skrått øst/vest vendt, lagvis med ulike bruddforskyvninger. Området fremstår dermed som et naturlig sted for seremonier, og har en klar retning mot Utøya.
Det etableres en universell utformet konstruksjon i stål mellom vardene, som løper ned til vannet og ender i en ca. 45 kvm stålflate. Flaten er en enkel og robust seremoniflate med sted for navngiving og lystenning. Plasseringen av flaten er diktert av terrenget, da det på dette stedet er et markant sprang, med definerte kanter i overgangen mellom vannflate og land. Ved å presist tilpasse flaten til landskapsgeometrien på stedet, kan man få en fin kontrast mellom det menneskeskapte og naturen. Med minimale grep tilrettelegger flata for opphold, der kanten på de eksisterende steinene blir steder å sitte, eller lene seg mot.
0 comentarios :
Publicar un comentario